Retatrutide (LY3437943)

I denne studien med voksne som hadde fedme, fikk deltakerne retatrutide eller placebo som ukentlig sprøyte i 48 uker. De som fikk de høyeste dosene, gikk mest ned i vekt – i gjennomsnitt rundt 24 prosent etter 48 uker, mot omtrent 2 prosent i placebogruppen. Jo høyere dose, desto større vekttap. De vanligste bivirkningene var mage- og tarmplager, som oftest var milde til moderate og ble noe mindre med lavere startdose. Hjertefrekvensen økte forbigående. Studien observerte altså et betydelig vekttap ved bruk av retatrutide.

Denne oversiktsartikkelen samlet 19 randomiserte studier med nesten 30 000 voksne med overvekt eller fedme, og sammenlignet ulike legemidler for vekttap. Retatrutide og de doble agonistene ga størst gjennomsnittlig vekttap (rundt 11 kg), mer enn GLP-1-midlene alene (rundt 9 kg). Retatrutide var best til å oppnå minst 15 prosent vekttap, men hadde også høyest risiko for bivirkninger. Type 2-diabetes ga mindre vekttap. Forfatterne mener valg av behandling bør tilpasses den enkelte.

Denne oversiktsartikkelen samlet tre randomiserte studier med til sammen 878 pasienter med fedme. Sammenlignet med placebo reduserte retatrutide kroppsvekt, kroppsmasseindeks, livvidde, fastende blodsukker, langtidsblodsukker (HbA1c) og blodtrykk. Det ble ikke sett noen tydelig forskjell i bivirkninger mellom gruppene. Forfatterne konkluderer med at retatrutide ga bedring i vekt og flere stoffskiftemål, men understreker at det trengs større og lengre studier for å bekrefte funnene.

I denne studien med voksne med type 2-diabetes i USA undersøkte forskerne hvordan ulike doser retatrutide virket på blodsukkeret, sammenlignet med placebo og et annet diabetesmiddel (dulaglutid). Deltakerne fikk ukentlige sprøyter, og hovedmålet var endring i langtidsblodsukker (HbA1c) etter 24 uker. Teksten som er tilgjengelig her, beskriver først og fremst hvordan studien var lagt opp og hvem som deltok, og oppgir ikke de endelige resultatene. En tidligere studie hadde antydet at retatrutide kan senke blodsukker og vekt.

I denne fase 3-studien med 537 voksne med type 2-diabetes som ikke var godt nok regulert med kosthold og trening, fikk deltakerne retatrutide eller placebo som ukentlig sprøyte i 40 uker. Alle doser senket langtidsblodsukkeret (HbA1c) mer enn placebo, og de høyeste dosene ga størst effekt. Deltakerne gikk også ned i vekt – opptil rundt 15 prosent med høyeste dose, mot under 3 prosent med placebo. De vanligste bivirkningene var milde til moderate mage- og tarmplager som avtok over tid.

I denne understudien av voksne med type 2-diabetes så forskerne på hvordan kroppssammensetningen endret seg etter 36 uker med retatrutide, sammenlignet med placebo og dulaglutid. Fettmassen ble målt med røntgen (DXA). De som fikk høyere doser retatrutide, mistet mest kroppsfett – rundt 26 prosent i 8 mg-gruppen – mens placebo og dulaglutid ga små endringer. Studien observerte altså at retatrutide reduserte fettmassen doseavhengig.

I denne understudien fikk 98 deltakere med fettlever (MASLD) og minst 10 prosent leverfett retatrutide eller placebo i 48 uker. Etter 24 uker var leverfettet kraftig redusert med retatrutide – opptil rundt 82 prosent ved de høyeste dosene – mens det var uendret med placebo. Mange nådde normalt leverfett (under 5 prosent). Reduksjonen hang sammen med vekttap og bedre stoffskiftemål. Studien observerte altså en tydelig nedgang i leverfett med retatrutide.

Denne oversiktsartikkelen oppsummerer legemiddelbehandling av fettleversykdom (NAFLD/MASLD), som henger tett sammen med fedme og type 2-diabetes. Forfatterne beskriver hvordan kliniske studier gjennomføres og hvilke utfordringer som finnes, og gjennomgår to hovedstrategier: å gjenbruke medisiner mot diabetes og fedme (blant annet tirzepatide og retatrutide) og å utvikle medisiner rettet spesifikt mot leveren. De mener de første godkjente behandlingene kan være nær, og at kombinasjonsbehandling kan gi bedre resultater.

Denne artikkelen beskriver hvordan TRIUMPH-studieprogrammet for retatrutide er lagt opp. Programmet består av fire store fase 3-studier med over 5800 deltakere, og undersøker samtidig effekt og sikkerhet ved fedme og to relaterte tilstander: obstruktiv søvnapné og kneartrose. Deltakerne får ukentlige sprøyter med retatrutide eller placebo, sammen med sunt kosthold og fysisk aktivitet. Artikkelen presenterer altså planen og målene for studiene, ikke ferdige resultater.

Denne oversiktsartikkelen gir en oppsummering av retatrutide som mulig behandling ved fedme. Retatrutide virker på tre reseptorer (GLP-1, GIP og glukagon). Forfatterne viser til fase 2-resultater som fant et gjennomsnittlig vekttap på rundt 17 prosent etter 24 uker og 24 prosent etter 48 uker hos overvektige og personer med fedme. De understreker at kunnskapen foreløpig bygger på fase 2-studier, og at det trengs større fase 3-studier for å bekrefte effekten.

Denne oversiktsartikkelen beskriver retatrutide, som virker på tre reseptorer (glukagon, GIP og GLP-1) samtidig. Forfatterne oppsummerer at kliniske studier i fase 1 til 3 har vist betydelig vekttap og bedre blodsukkerkontroll, og at midlet også kan påvirke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og fettlever. De påpeker at langtidssikkerhet, bruk i spesielle grupper og virkning hos barn fortsatt må undersøkes nærmere.