Tirzepatide (LY3298176)

I denne fase 3-studien (SURPASS-1) med 478 voksne med type 2-diabetes som ikke var godt nok regulert med kosthold og trening, fikk deltakerne tirzepatide i tre ulike doser eller placebo som ukentlig sprøyte i 40 uker. Alle tirzepatide-doser senket langtidsblodsukkeret (HbA1c) klart mer enn placebo, og de fleste nådde blodsukkermålene. Deltakerne gikk også ned i vekt. Studien observerte altså god blodsukkerkontroll med tirzepatide.

I denne studien med 1879 pasienter med type 2-diabetes ble tirzepatide sammenlignet med semaglutid, begge som ukentlig sprøyte i 40 uker. Tirzepatide senket langtidsblodsukkeret (HbA1c) minst like mye som, og ved høyere doser mer enn, semaglutid. Vekttapet var også større med tirzepatide. De vanligste bivirkningene var milde til moderate mage- og tarmplager i begge gruppene, som kvalme, diaré og oppkast. Studien observerte altså at tirzepatide ga bedre blodsukkerkontroll og vekttap enn semaglutid.

I denne studien (SURPASS-4) med voksne med type 2-diabetes og høy risiko for hjerte- og karsykdom ble tirzepatide sammenlignet med insulin (glargin), begge i minst 52 uker. Tirzepatide senket langtidsblodsukkeret (HbA1c) mer enn insulin. Mage- og tarmplager som kvalme, diaré, nedsatt appetitt og oppkast var vanligere med tirzepatide, og var stort sett milde til moderate. Studien var særlig lagt opp for å vurdere hjerte- og karsikkerhet.

I denne 72-ukers fase 3-studien (SURMOUNT-1) fikk 2539 voksne med fedme, men uten diabetes, tirzepatide i tre doser eller placebo som ukentlig sprøyte. Deltakerne gikk betydelig ned i vekt – i gjennomsnitt 15 til 21 prosent avhengig av dose, mot rundt 3 prosent med placebo. De fleste nådde minst 5 prosent vekttap, og mange over 20 prosent. De vanligste bivirkningene var milde til moderate mage- og tarmplager, mest under opptrapping av dosen.

I denne 72-ukers studien (SURMOUNT-2) fikk 938 voksne med både fedme og type 2-diabetes tirzepatide (10 eller 15 mg) eller placebo som ukentlig sprøyte. Deltakerne på tirzepatide gikk i gjennomsnitt ned rundt 13 til 15 prosent i vekt, mot om lag 3 prosent med placebo. Langt flere på tirzepatide nådde minst 5 prosent vekttap. De vanligste bivirkningene var milde til moderate mage- og tarmplager som kvalme, diaré og oppkast.

I denne studien (SURMOUNT-4) fikk voksne med fedme først tirzepatide i 36 uker og gikk da ned rundt 21 prosent i vekt. Deretter fortsatte halvparten med tirzepatide, mens de andre byttet til placebo i 52 uker. De som fortsatte, gikk ytterligere litt ned, mens de som byttet til placebo, la på seg mye av vekten igjen. Studien observerte altså at fortsatt behandling var nødvendig for å beholde vekttapet. Bivirkningene var mest milde til moderate mage- og tarmplager.

I disse to fase 3-studiene fikk voksne med moderat til alvorlig obstruktiv søvnapné og fedme tirzepatide eller placebo i 52 uker – noen brukte pustemaskin (PAP), andre ikke. Tirzepatide reduserte antallet pustestopp per time (AHI) klart mer enn placebo i begge studiene. Deltakerne gikk også ned i vekt, og flere andre mål bedret seg, som blodtrykk og en betennelsesmarkør (CRP). De vanligste bivirkningene var milde til moderate mage- og tarmplager.

I denne fase 2-studien fikk 190 deltakere med leversykdommen MASH og moderat til alvorlig arrdannelse (fibrose) i leveren tirzepatide i tre doser eller placebo i 52 uker. Langt flere på tirzepatide fikk tilbakegang av MASH uten at fibrosen ble verre – opptil rundt 62 prosent, mot 10 prosent med placebo. De vanligste bivirkningene var milde til moderate mage- og tarmplager. Forfatterne påpeker at det trengs større og lengre studier.

I denne etteranalysen av en studie med 316 personer med type 2-diabetes undersøkte forskerne hvordan tirzepatide påvirker bukspyttkjertelens insulinproduksjon og kroppens insulinfølsomhet, sammenlignet med dulaglutid og placebo. Tirzepatide bedret markører for både insulinfølsomhet og cellenes funksjon mer enn dulaglutid. Bare en liten del av bedringen i insulinfølsomhet kunne forklares med vekttapet alene. Forskerne antyder derfor at virkningen på to reseptorer gir egne mekanismer for blodsukkerkontroll.

Denne forhåndsplanlagte analysen samlet alle sju SURPASS-studiene av tirzepatide ved type 2-diabetes, med data fra over 7000 deltakere. Målet var å se om tirzepatide påvirket risikoen for alvorlige hjerte- og karhendelser (som hjerteinfarkt, slag og hjertedød). Sammenlignet med kontrollgruppene økte ikke tirzepatide denne risikoen. Forfatterne konkluderer med at tirzepatide ikke ga høyere risiko for alvorlige hjerte- og karhendelser hos personer med type 2-diabetes.

Denne oversiktsartikkelen oppsummerer tirzepatide, det første godkjente legemidlet som virker på to reseptorer (GIP og GLP-1) samtidig, mot type 2-diabetes. Forfatterne viser til fem studier (SURPASS 1–5) der tirzepatide senket langtidsblodsukkeret og kroppsvekten mer enn tidligere enkeltmedisiner, og mer enn semaglutid og insulin. De vanligste bivirkningene var mage- og tarmplager. Analyser tydet ikke på økt risiko for hjerte- og karhendelser. Forfatterne påpeker at virkningsmekanismen fortsatt ikke er helt klarlagt.