Alle bestillinger sendes diskret innen 24 timer fra Norge.
Norske regler

Peptider i Norge: regler etter september 2026

Fra 15. september 2026 ble BPC-157, CJC-1295, ipamorelin, TB-500, tesamorelin, sermorelin og ibutamoren oppført på den norske strafferettslige dopinglisten, ifølge DMP. Endringen gjelder bestemte stoffer. Den gjør ikke alle peptider til samme rettslige kategori.

Skrevet av ArcticAmino. Denne utgaven publisert . Kilder gjennomgått .

Tre regelsett må holdes fra hverandre: legemiddelreglene, det norske strafferettslige dopingregelverket og idrettens antidopingregler. Denne gjennomgangen er kontrollert 11. oktober 2026 og forklarer forskjellene. Den avgjør ikke lovligheten av en konkret transaksjon.

Hva DMP endret 15. september

DMPs kunngjøring oppgir seks peptider og ett annet stoff. BPC-157, CJC-1295, ipamorelin, TB-500, tesamorelin og sermorelin er peptidene i listen. Ibutamoren, også kjent som MK-677, er oppført i tillegg og bør ikke omtales som et sjuende peptid.

DMP forklarer at ulovlig tilvirkning, innførsel, utførsel, sending, oppbevaring og overdragelse omfattes av straffeloven §§ 234 og 235 når stoffene klassifiseres som dopingmidler. Kunngjøringen sier også at stoffene ikke inngår i legemidler med markedsføringstillatelse i Norge eller EU.

Den konkrete rettslige vurderingen må ta utgangspunkt i gjeldende forskrift og det aktuelle forholdet. En nettbutikktekst, tidligere kjøp eller det at et produkt fortsatt er synlig i en katalog, er ingen dokumentasjon på lovlig adgang.

Tre regelsett besvarer ulike spørsmål

Legemiddelklassifisering handler om hvilket regelverk et produkt omfattes av. DMP beskriver funksjon og presentasjon som grunnlag for klassifisering. Produktnavn og etikett er derfor bare deler av vurderingen.

Den strafferettslige dopinglisten gjelder stoffer som omfattes av norske dopingbestemmelser. Legemiddelloven § 24 a forbyr erverv, besittelse og bruk av slike dopingmidler uten lovlig adkomst. Dette må skilles fra DMPs omtale av handlingene som omfattes av straffeloven §§ 234 og 235.

Tre regelsett besvarer ulike spørsmål
RegelsettSpørsmålet det gjelderHva man må kontrollere
LegemiddelreglerEr produktet et legemiddel, og hvilke tillatelser kreves?Klassifisering, aktør, formål og handling
Norsk dopingregelverkEr stoffet omfattet av dopingforskriften?Gjeldende liste og lovlig adkomst
Idrettens antidopingreglerEr stoffet eller metoden forbudt i idretten?Gjeldende WADA-liste og relevante idrettsregler

Forskning gir ingen generell fritaksregel

DMPs veiledning sier at import av legemidler til ikke-medisinsk bruk alltid krever tillatelse fra DMP. Kjøp til ikke-medisinsk bruk krever tillatelse i visse tilfeller. Vitenskapelig, teknisk og annen ikke-medisinsk bruk er uttrykkelig omtalt i veiledningen.

DMP presiserer samtidig at all bruk av legemidler i levende dyr regnes som medisinsk bruk, også dyreforsøk med en annen hensikt enn legemiddelutprøving. Forskningsformål må derfor beskrives konkret. Ordet forskning kan ikke brukes til å behandle alle forsøksoppsett som ikke-medisinske.

En etikett med «kun til forskning», et organisasjonsnummer eller et COA erstatter ikke nødvendige tillatelser. Ved vurdering av et prosjekt må den ansvarlige avklare både stoffets status og hvilke krav som gjelder import, anskaffelse og den planlagte aktiviteten.

Legemiddelregler gjelder også uten dopingoppføring

I bakgrunnsartikkelen fra september skriver DMP at peptider som injiseres nesten alltid vil klassifiseres som legemidler. DMP sier også at de er ulovlige å importere fra utlandet via post, uavhengig av om de er oppført på dopinglisten. Dette er ikke en påstand om at alle kjemiske forbindelser kalt peptider har identisk status.

At et stoff mangler en navngitt oppføring på dopinglisten, avklarer derfor ikke hele regelverket. Legemiddelklassifisering og krav til import eller omsetning kan fortsatt være relevante. Tilsvarende dokumenterer et utenlandsk analysesertifikat prøvens analyser, ikke norske myndighetstillatelser.

For en konkret klassifisering eller tillatelse er DMP den relevante myndighetskilden. Denne artikkelen gir ingen veiledning i å omgå importkontroll eller andre krav.

WADA-listen er et eget regelverk

WADAs forbudsliste for 2026 trådte i kraft 1. januar 2026. BPC-157 er nevnt under S0, ikke-godkjente stoffer. CJC-1295, ipamorelin, tesamorelin, sermorelin og ibutamoren omfattes av S2, og TB-500 er nevnt som eksempel blant thymosin-beta-4-derivater i samme kategori. Disse kategoriene er forbudt både i og utenfor konkurranse.

Idrettens forbud kan gjelde før et stoff føres opp på den norske strafferettslige listen. DMP opplyste i september at stoffene allerede var forbudt i idretten. Samtidig er en idrettslig oppføring ikke i seg selv teksten som avgjør norsk straffansvar.

Kontroller riktig versjon av listen. En publisert liste for et kommende år kan ha en senere ikrafttredelsesdato. Lovtekst, myndighetsveiledning og idrettsregler må hver leses ut fra hva som gjelder på tidspunktet for den aktuelle vurderingen.

Kilder

  1. DMP, 15.09.2026: nye substanser på dopinglisten
  2. DMP, 15.09.2026: bakgrunn og helserisiko
  3. DMP: klassifisering av legemidler
  4. DMP: import- og kjøpetillatelse til ikke-medisinsk bruk
  5. Legemiddelloven, særlig § 24 a
  6. Forskrift om hva som skal anses som dopingmidler
  7. WADA: forbudslisten for 2026

ArcticAmino selger forskningsmaterialer. Artiklene er skrevet av leverandøren og oppsummerer kilder til opplysningsformål. De er ikke medisinske råd eller bruksanvisninger. Et analysesertifikat gjør ikke et forskningsmateriale til et godkjent legemiddel.