NAD+, nikotinamid adenin dinukleotid

Denne oversiktsartikkelen beskriver hvordan molekylet NAD+ er sentralt for cellenes energiomsetning, DNA-reparasjon og andre viktige funksjoner. Forfatterne forklarer at nivået av NAD+ i kroppen gradvis synker med alderen hos både dyr og mennesker, og at dette er knyttet til flere aldersrelaterte sykdommer. De påpeker at det å gjenopprette NAD+-nivået i forsøk har kunnet bremse enkelte plager, men understreker at mye fortsatt er usikkert, blant annet om det er trygt og nyttig hos mennesker.

Denne oversiktsartikkelen beskriver hvordan celler samordner tilgangen på næring med sin egen aktivitet, og hvordan reparasjon av skadet DNA er viktig for å unngå ustabilitet i arvestoffet. Forfatterne forklarer at en proteinfamilie kalt sirtuiner ser ut til å styre både energiomsetning og DNA-reparasjon. Artikkelen oppsummerer nyere forskning om hvordan disse to prosessene kan henge sammen. Dette er en gjennomgang av eksisterende kunnskap, ikke en ny studie.

I denne studien undersøkte forskerne hvordan tilskudd av nikotinamid-ribosid (NR) påvirker NAD+ i blodet hos mennesker. De fant at en enkelt dose kunne øke NAD+-nivået tydelig, og at høyere doser (100, 300 og 1000 mg) ga større økning. Forskerne oppdaget også et stoff (NAAD) som viste seg å være en følsom markør for at NAD+ virkelig ble påfylt. Dette var den første kliniske undersøkelsen av hvordan NR omsettes i mennesker.

I denne studien fikk tolv eldre menn tilskudd av nikotinamid-ribosid (NR), 1 gram daglig i 21 dager, sammenlignet med narremedisin. Forskerne fant at NR økte NAD+-relaterte stoffer i skjelettmuskelen, men uten å endre musklenes energiproduksjon. NR ser også ut til å ha en betennelsesdempende effekt, ved at nivået av betennelsesstoffer i blodet gikk ned. Studien var liten og varte i kort tid.

I denne studien fikk overvektige, men ellers friske voksne tilskudd av nikotinamid-ribosid (NR) i åtte uker. Doser på 100, 300 og 1000 mg økte NAD+ i blodet på en doseavhengig måte (henholdsvis 22, 51 og 142 prosent), og økningen holdt seg gjennom hele studien. Det var ingen forskjell i bivirkninger mellom NR og narremedisin, og ingen rødming. NR økte heller ikke det «dårlige» kolesterolet. Forskerne mener dataene støtter at NR er trygt i disse dosene.

I denne studien fikk 120 friske voksne mellom 60 og 80 år enten narremedisin, en anbefalt dose eller dobbel dose av et kosttilskudd (NRPT) som kombinerer nikotinamid-ribosid og pterostilben. Forskerne fant at tilskuddet økte NAD+ i blodet på en doseavhengig måte, med rundt 40 prosent økning ved vanlig dose og rundt 90 prosent ved dobbel dose, og økningen holdt seg i åtte uker. Ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert.

I denne studien fikk 58 personer med langvarige COVID-plager enten nikotinamid-ribosid (NR) eller narremedisin i opptil 20 uker. NR økte NAD+ i blodet 2,6 til 3,1 ganger. Likevel fant forskerne ingen sikker forskjell mellom gruppene på tankeevne, tretthet, søvn, angst eller nedstemthet. Mange deltakere i NR-gruppen falt fra underveis. Kort fortalt økte NR nivået av NAD+, men bedret ikke symptomene tydelig sammenlignet med narremedisin.

I denne studien fikk 80 friske middelaldrende voksne narremedisin eller nikotinamid-mononukleotid (NMN) i doser på 300, 600 eller 900 mg daglig i 60 dager. NMN økte NAD+ i blodet i alle dosegrupper. De som fikk NMN, gikk lenger på en seks-minutters gangtest, og en beregnet «biologisk alder» holdt seg stabil i stedet for å øke slik den gjorde i narremedisin-gruppen. NMN ble godt tålt uten sikkerhetsproblemer. Effekten var størst ved 600 og 900 mg.

I denne studien undersøkte forskerne sikkerheten ved nikotinamid-mononukleotid (NMN). 31 friske voksne mellom 20 og 65 år tok 1250 mg NMN én gang daglig i opptil fire uker. Blodprøver, urinprøver og kroppsmålinger viste ingen endringer utover normal variasjon, og ingen alvorlige bivirkninger ble observert. Forskerne konkluderte med at denne dosen NMN var trygg og godt tålt i den korte perioden studien varte.

I denne studien fikk 48 fritidsløpere seks ukers trening kombinert med enten narremedisin eller nikotinamid-mononukleotid (NMN) i doser på 300, 600 eller 1200 mg daglig. Forskerne målte kondisjonen med en belastningstest. De som fikk middels og høy dose NMN, økte oksygenopptaket og yteevnen mer enn narremedisin-gruppen. Den maksimale kondisjonen (VO2max) endret seg ikke. Forskerne mener NMN bedret kroppens utnyttelse av oksygen i musklene under trening.

I denne studien undersøkte forskerne tilførsel av nikotinamid-mononukleotid (NMN) rett i blodåren hos ti friske frivillige. Behandlingen påvirket ikke hjerterytme, puls, blodtrykk eller markører for lever, hjerte, bukspyttkjertel og nyrer. NMN økte NAD+ i blodet uten å skade blodceller, og senket også nivået av fett (triglyserider) i blodet. Forskerne mener dette tyder på at intravenøs NMN er trygt, men studien var liten.

Denne oversiktsartikkelen oppsummerer kunnskapen om nikotinamid-mononukleotid (NMN), et forstadium til NAD+. Forfatterne beskriver at NAD+ antas å synke med alderen, og at forsøk i celler og dyr tyder på at NMN kan øke NAD+ og dempe aldersrelaterte plager. De understreker at det meste av forskningen er gjort på celler og dyr, slik at sikkerheten og effekten hos mennesker fortsatt er usikker. Flere kliniske studier på mennesker pågår.

I denne studien fulgte forskerne hva som skjedde da NAD+ ble gitt direkte i blodåren over seks timer hos mennesker. Overraskende nok endret ikke NAD+ og flere nedbrytningsstoffer seg i blodet før etter to timer. Forskerne fant at NAD+ først ble raskt og fullstendig fjernet fra blodet, og at nedbrytningsmønsteret tydet på bestemte enzymer i arbeid. Etter seks timer ble det skilt ut mer NAD+ og et nedbrytningsstoff i urinen. Dette var en liten pilotstudie.