MT-2, Melanotan II

Hva er Melanotan II?

Melanotan II er et syntetisk peptid med sju aminosyrer, bygd over en del av kroppens eget melanocyttstimulerende hormon, alfa-MSH. Molekylet er syklisk: en laktambro lukker kjeden til en ring. Forskerne bak stoffet beskriver det som en ikke-selektiv agonist på melanokortinreseptorer. Navnene Melanotan II, Melanotan 2, MT-II, MT-2 og MT2 betegner samme stoff, og ArcticAmino bruker produktnavnet MT-2.

Stoffet kommer fra University of Arizona. Forskere der laget flere kraftige og langtidsvirkende analoger av alfa-MSH. To av dem ble patentert og prøvd ut på mennesker: det lineære peptidet Melanotan I i studier av hudbruning, og det sykliske, forkortede Melanotan II ved erektil dysfunksjon.

Melanotan I er et annet molekyl og har legemiddelnavnet afamelanotid. Afamelanotid fikk markedsføringstillatelse i EU 22. desember 2014 som implantatet Scenesse, til forebygging av fototoksisitet hos voksne med erytropoietisk protoporfyri. Tillatelsen gjelder dette ene legemiddelet og omfatter ikke Melanotan II.

Bremelanotid (PT-141) er en analog av Melanotan II og er utviklet som et eget legemiddel. Det ble godkjent i USA i 2019 til behandling av hypoaktiv seksuell lystforstyrrelse (HSDD) hos kvinner før overgangsalderen. Heller ikke den godkjenningen omfatter Melanotan II.

Hva studiene på mennesker målte

Den første studien på mennesker ble publisert i 1996. Dorr og medarbeidere ga tre friske menn injeksjoner under huden med Melanotan II eller saltvann annenhver dag i to uker. To av de tre fikk målbart mørkere hud. Studien registrerte også kvalme, søvnighet og tretthet, og strekking og gjesping sammen med spontane ereksjoner som varte av og på i én til fem timer etter dosering.

Ereksjonsfunnet ble fulgt opp i to små overkrysningsstudier ved samme universitet. Der fikk menn med erektil dysfunksjon Melanotan II og placebo dobbeltblindet, og stivhet ble målt i seks timer etter hver injeksjon. Tabellen viser hovedtallene.

To arbeider om hudbruning fra samme forskningsmiljø gjelder Melanotan I og må holdes atskilt fra disse. Levine og medarbeidere publiserte i 1991 en randomisert, dobbeltblindet studie med 28 menn. Dorr og medarbeidere publiserte i 2004 tre fase 1-studier med UV-B-lys eller sollys, der kvalme og forbigående rødme i ansiktet ble rapportert.

De tre studiene av Melanotan II omfatter til sammen 23 menn, og vi har ikke funnet større kontrollerte studier av stoffet i PubMed. Studiene dokumenterer en målbar biologisk virkning hos mennesker. Sikkerhet ved gjentatt bruk over tid, virkning hos kvinner og sjeldne eller sene bivirkninger ble ikke undersøkt i dem. Utviklingen førte ikke til noe godkjent legemiddel med Melanotan II.

Bivirkninger og kasusrapporter

I studiene var kvalme den vanligste bivirkningen. I en samlet gjennomgang av de to ereksjonsstudiene oppga forfatterne at 12,9 % av deltakerne fikk kraftig kvalme. Strekking, gjesping, nedsatt appetitt, søvnighet og spontane ereksjoner ble også rapportert.

Det som er kjent om alvorlige hendelser, kommer fra kasusrapporter om personer som har brukt ulisensierte produkter kjøpt på nett. En oversiktsartikkel fra 2017 beskrev et økende antall rapporter om forandringer i eksisterende føflekker og om nye føflekker, noen av dem dysplastiske. Fire kasusrapporter gjaldt melanom som oppsto i eksisterende føflekker under eller kort tid etter bruk av melanotan. Forfatterne skrev at avgjørende dokumentasjon for en årsakssammenheng mangler.

En kasusrapport beskriver ett forløp hos én person. Den kan ikke vise hvor ofte noe skjer, og den kan ikke skille virkningen av stoffet fra solarium, andre preparater eller tilfeldigheter.

Innholdet i produktene er en egen usikkerhet. Forskere som analyserte hetteglass med Melanotan II fra tre nettbutikker, fant mellom 4,32 og 8,84 mg per glass, selv om alle var merket 10 mg. Glass fra to av butikkene hadde 4,1 til 5,9 % ukjente urenheter.

• Melanom i huden: En 20 år gammel kvinne fikk fjernet et melanom tre måneder etter en kur på tre til fire uker med selvinjisert Melanotan II kombinert med solarium (Hjuler og Lorentzen, 2014). En rapport fra 2012 beskriver melanom in situ hos en bruker av melanotan (Ong og Bowling).
• Melanom i munnslimhinnen: En 22 år gammel kvinne fikk malignt melanom i slimhinnen fremst i overkjeven etter bruk av nesespray med Melanotan II. Forfatterne reiser spørsmålet om sprayen er en mulig risikofaktor (Yassin Alsabbagh og medarbeidere, 2025).
• Rabdomyolyse: En 39 år gammel mann kom til akuttmottaket to timer etter en injeksjon med Melanotan II kjøpt på nett, med hjertebank, svetting, skjelvinger, muskelnedbrytning og nedsatt nyrefunksjon, og lå tre døgn på intensivavdeling. Han oppga at dosen var seks ganger det han hadde fått oppgitt som startdose. En analyse bekreftet at stoffet var Melanotan II (Nelson og medarbeidere, 2012).
• Nyreinfarkt: En 45 år gammel mann fikk infarkt i om lag halve høyre nyre etter et halvt års bruk av Melanotan II fra en nettbutikk. Forfatterne fant ingen annen kilde til blodpropp og vurderte stoffet som den mest sannsynlige årsaken (Peters og medarbeidere, 2020).
• Priapisme: To rapporter beskriver langvarig ereksjon med nedsatt blodtilførsel (iskemisk priapisme) etter injeksjon. Den ene pasienten måtte opereres (Mallory og medarbeidere, 2021). Den andre hadde ikke fått ereksjonsevnen tilbake ved kontroll etter fire uker (Dreyer og medarbeidere, 2019).

Hva legemiddelmyndighetene har sagt

Legemiddelmyndigheter har advart mot melanotan i hvert fall siden 2007. Advarslene gjelder produkter som selges på nett og i sosiale medier, både pulver til injeksjon og nesespray. Listen under gjengir dem i tidsrekkefølge.

Nesespray med Melanotan II selges på nett uten å være godkjent som legemiddel, og regelverket behandler sprayene ulikt fra land til land. MHRA opplyser at en nesespray i Storbritannia bare regnes som legemiddel når den selges med påstander om å behandle eller forebygge sykdom. TGA skriver at de australske reglene gjelder uansett om produktet er spray, tablett, injeksjon eller krem. Helseadvarslene gjelder begge former. ArcticAmino selger ikke nesespray med melanotan.

• USA, 5. september 2007: FDA ba forbrukere slutte å bruke Melanotan II, som ble markedsført som bruningsmiddel uten godkjenning, og sendte advarselsbrev til en nettselger.
• Danmark, 11. august 2008 og 20. juni 2011: Lægemiddelstyrelsen advarte mot Melanotan til injeksjon. Styrelsen skrev at produktet er ulovlig og ikke godkjent i Danmark, Europa eller USA, at virkningen ikke er dokumentert, og at mulige bivirkninger ikke er undersøkt.
• Tyskland, 28. oktober 2010: BfArM frarådet på det sterkeste å kjøpe produkter med Melanotan I eller II fra uklare nettkilder og bruke dem kosmetisk. Instituttet nevnte helsefare for hjerte og kretsløp og for fordøyelsen, utilsiktede endringer i hudfargen og infeksjonsfare ved selvinjeksjon.
• Irland, 10. august 2023: HPRA skrev at Melanotan 2 ikke er trygt, at det ikke er godkjent av noen legemiddelmyndighet, og at det selges som pulver til injeksjon, dråper og nesespray. Som alvorlige bivirkninger nevnte HPRA nye føflekker, mørkere føflekker og fregner, mulig synstap, muskelskjelvinger, hjerneslag og anafylaksi.
• Storbritannia, 17. april 2024: MHRA skrev i et innsynssvar at innholdet i slike produkter er ukjent, og rådet dem som bruker injeksjoner eller nesespray med Melanotan II, til å slutte umiddelbart. MHRA hadde mottatt 16 meldinger om mistenkte bivirkninger fra 2012 til 2022 og presiserte at en melding ikke viser at produktet var årsaken.
• Australia, 24. januar 2025 og 21. mai 2026: TGA advarte mot bruningsprodukter med melanotan, også nesespray, og kalte risikoen for alvorlig hudkreft den mest bekymringsfulle. For Melanotan II viste TGA til rapporter om flere føflekker og fregner, nedsatt nyrefunksjon og hevelse i hjernen. I 2026 opplyste TGA at en privatperson hadde fått 27 overtredelsesgebyrer på til sammen 101 412 australske dollar for påstått ulovlig salg av Melanotan II.
• Norge, 8. mai 2025 og 9. januar 2026: Tolletaten opplyste at etaten hadde stanset nær 2500 enheter med melanotan siden 2023, og at 110 nesesprayflasker ble beslaglagt på Svinesund i mars 2025. DMP omtalte i et vedtak om ulovlig reklame melanotan som et legemiddel som ikke er godkjent i Norge.
• Sverige, lest 11. november 2026: Läkemedelsverket fraråder all bruk av Melanotan 2 og skriver at alt salg av stoffet i Sverige er ulovlig. Etaten skriver at det ikke finnes noen garanti for hva produktene inneholder eller i hvilken mengde, og viser til tilfeller der brukere har fått hudkreft.

Status og forskningsmateriale

Melanotan II er ikke et godkjent legemiddel i Norge. I vedtaket fra 9. januar 2026 skrev DMP at reklame bare er tillatt for legemidler med markedsføringstillatelse i Norge, og påla den ansvarlige for et nettsted å stanse all markedsføring av melanotan. Tolletaten skriver at stoffet er ulovlig å importere til Norge fordi det ikke er godkjent som legemiddel.

Melanotan II står ikke på den norske dopinglisten, slik forskriften om hva som skal anses som dopingmidler står på Lovdata etter siste endring 15. september 2026. Den dagen førte DMP opp BPC-157, CJC-1295, ipamorelin, TB-500, tesamorelin, sermorelin og ibutamoren (MK-677). Dopinglisten avgjør ikke legemiddelstatus. DMP skriver at peptider som injiseres, nesten alltid klassifiseres som legemidler, at de er ulovlige å importere fra utlandet via post uavhengig av dopinglisten, og at virksomheter som skal importere lovlig til ikke-medisinsk bruk, trenger tillatelse fra DMP.

WADAs forbudsliste for 2026 nevner ikke Melanotan II ved navn. Kategorien S0 omfatter farmakologiske stoffer som ikke dekkes av resten av listen, og som ingen statlig helsemyndighet har godkjent for terapeutisk bruk hos mennesker. Vi har ikke funnet et WADA-dokument som tar stilling til Melanotan II, og vurderer ikke spørsmålet for idrettsutøvere.

ArcticAmino selger MT-2 som lyofilisert forskningsmateriale i hetteglass, kun til laboratorieforskning (Research Use Only). Hvert parti har batchdokumentasjon, og et analysesertifikat (COA) kan fås på forespørsel. Et COA beskriver analyser av et bestemt materiale og dokumenterer verken klinisk effekt eller egnethet til bruk hos mennesker. Vi gir ingen veiledning om dosering eller bruk, og materialet skal ikke brukes på mennesker eller dyr.

Merking som Research Use Only beskriver tiltenkt bruk og gir ikke i seg selv unntak fra regelverket. Denne siden dokumenterer ikke at en bestemt virksomhet eller transaksjon har en nødvendig tillatelse, og den er ikke juridisk rådgivning.

MT-1 og MT-2 side om side

MT-1 og MT-2 er to forskjellige molekyler. Tabellen gjengir hva kildene sier om hvert av dem og rangerer dem ikke. Godkjenningen av legemiddelet afamelanotid gjelder ikke forskningsmateriale merket MT-1. Sammenligningen av MT-1 og MT-2 og guiden om MT-1 er lenket nederst på siden.