MT-1, Melanotan I (afamelanotide)

I disse to studiene fikk 168 pasienter med erytropoietisk protoporfyri (EPP) – en sjelden tilstand med sterke, smertefulle lysreaksjoner i huden – enten et afamelanotid-implantat under huden eller placebo. De som fikk afamelanotid, kunne være lenger i direkte sollys uten smerte, og i den europeiske studien var det færre lysutløste reaksjoner. Livskvaliteten ble bedre i begge studier. Bivirkningene var stort sett milde. Forfatterne konkluderer med lengre smertefri soltid og bedre livskvalitet ved EPP.

I denne langtidsstudien ble 115 EPP-pasienter fulgt i inntil 8 år mens de fikk til sammen 1023 afamelanotid-implantater ved europeiske behandlingssentre. De fleste tålte lys bedre, og livskvaliteten steg fra rundt 31 % til om lag 74 % av maksimal skår og holdt seg der. Kun tre pasienter mente behandlingen ikke innfridde forventningene, mens noen sluttet av andre grunner som graviditet eller økonomi. Bivirkningene var milde, mest kvalme. Forfatterne vurderer effekt og sikkerhet som god.

I denne europeiske observasjonsstudien ble 39 EPP-pasienter fulgt i tre år under behandling med afamelanotid. Tiden de kunne være i sollys uten å få smertefulle hudreaksjoner, økte fra omtrent 10 minutter til rundt 180 minutter. Smerten ved de verste reaksjonene ble mindre, og livskvaliteten var høy (drøyt 81 %). Nesten alle fulgte behandlingen som anbefalt. Forfatterne mener afamelanotid er svært effektivt under virkelige forhold, og foreslår soltoleransetid som et nyttig mål i videre studier.

I denne amerikanske studien ble 29 pasienter med protoporfyri (EPP eller X-bundet protoporfyri) fulgt mens de fikk afamelanotid i 2021–2022. Blant dem som fikk minst to implantater, økte tiden i sollys før symptomer fra omtrent 12,5 til 120 minutter, og livskvaliteten ble bedre. Derimot fant forskerne ingen bedring i nivåene av protoporfyrin i blodet eller i leververdiene. Studien viser altså tydelig klinisk nytte for lystoleranse og livskvalitet, men uten endring i disse laboratorieverdiene.

I denne studien fikk 65 lyshudede deltakere sprøyter med en kraftig, syntetisk variant av melanocyttstimulerende hormon over tre måneder. Hudens innhold av det brune fargestoffet melanin økte betydelig hos alle behandlede, mest hos dem med lysest hud i utgangspunktet. Etter UV-bestråling var antallet solskadde hudceller mer enn halvert, og dannelsen av visse UV-skader i arvestoffet (tymindimerer) var redusert med 59 %. Studien antyder at økt melanin kan gi lyshudede en viss beskyttelse mot solskade.

I denne studien med 55 personer med utbredt vitiligo (hvite flekker i huden) ble smalspektret UV-B-lysbehandling sammenlignet med samme lysbehandling kombinert med afamelanotid-implantat. Kombinasjonen ga bedre og raskere gjenfarging av huden enn lysbehandling alene, særlig i ansikt og på armer, og tydeligst hos personer med mørkere hudtyper. Bivirkninger inkluderte hudrødme, samt kvalme og mindre infeksjoner i kombinasjonsgruppen. Forfatterne konkluderer med at kombinasjonen ga klart bedre resultat.

Basert på tittelen: Denne studien så på afamelanotid-implantater kombinert med smalspektret UV-B-lysbehandling for behandling av ikke-segmental vitiligo hos personer med asiatisk bakgrunn.

I denne lille studien fikk 5 pasienter med solurtikaria (elveblest utløst av sollys) ett afamelanotid-implantat om vinteren. Hudens melaninnivå økte innen en uke og holdt seg forhøyet. Ved lystesting ble hudreaksjonene (vabler) mindre over et bredt spekter av bølgelengder, og tålegrensen for lys økte. På grunn av det svært lave antallet deltakere er funnene usikre, og forfatterne mener det trengs mer forskning under vanlige sommerforhold.

Denne oversiktsartikkelen gjennomgår hvor godt afamelanotid virker og tåles ved erytropoietisk protoporfyri (EPP). Afamelanotid er et syntetisk hormon som gis som et implantat under huden. I fase 3-studien CUV039 tålte pasientene lys bedre: de kunne være lenger i direkte sollys uten smerte, og det tok lengre tid før de første tegnene på lysreaksjon kom. Behandlingen ble generelt godt tålt, med hodepine og reaksjoner på implantatstedet som vanligste bivirkninger.

Denne oversiktsartikkelen drøfter bruken av afamelanotid ved protoporfyri, en sykdom med sterk sollysintoleranse. Den beskriver sykdommens kjennetegn, arvelighet og eksisterende behandling, samt hvordan melanocyttstimulerende hormon virker og hvorfor afamelanotid brukes. Forfatterne omtaler resultatene fra flere fase 2- og 3-studier som betydelige, men effekten var ikke svært stor i absolutte tall. Sikkerhetsprofilen anses som gunstig. De håper på fremtidige doseringsformer tilpasset barn, som rammes hardest.