BPC & TB Blend (BPC-157 + TB-500)

I denne dyrestudien på rotter ble en achillessene løsnet fra hælbeinet, en skade som ellers ikke heler av seg selv. Stoffet BPC 157 bedret tilhelingen mellom sene og bein: senen ble sterkere og mer bevegelig, og bindevevet var bedre organisert. En betennelsesdempende steroid forverret tilhelingen, mens BPC 157 motvirket denne forverringen. Forskerne rapporterte ingen giftighet. Dette er en dyrestudie, og resultatene kan ikke uten videre overføres til mennesker.

I dette laboratorieforsøket studerte forskerne hvordan BPC 157 påvirker senceller fra rotter. Stoffet fikk celler til å vokse raskere ut fra senevev, overleve bedre under stress og bevege seg mer. Selve celledelingen ble ikke direkte påvirket. Effekten så ut til å virke gjennom en bestemt signalvei i cellene. Dette er et laboratorie- og dyreforsøk, og sier ikke noe om effekt hos mennesker.

I denne dyrestudien på rotter ble overgangen mellom muskel og sene skadet, en skade som ellers ikke heler av seg selv. Rotter som fikk BPC 157, enten i buken eller via drikkevann, fikk bedre tilheling, sterkere vev og bedre funksjon, og skaden forsvant til slutt helt. Stoffet motvirket også muskelsvinn. Dette er en dyrestudie og sier ikke noe om effekt hos mennesker.

I dette laboratorieforsøket med senceller fra rotter økte BPC 157 mengden av en mottaker for veksthormon i cellene. Når veksthormon ble tilsatt, delte de behandlede cellene seg mer. Forskerne mener dette kan bidra til at senevev heler. Dette er et laboratorieforsøk på celler, og resultatene kan ikke overføres direkte til mennesker.

I denne dyrestudien på rotter med magesår reduserte BPC 157 sårarealet og fremskyndet tilhelingen. Sprøyte i muskel virket bedre enn å gi stoffet i magen, og i noen sammenligninger var effekten bedre enn legemidlet famotidin. Ved langvarig bruk hjalp det slimhinnen å bygge seg opp igjen. Dette er en dyrestudie og sier ikke noe om effekt hos mennesker.

Denne oversiktsartikkelen oppsummerer dyreforsøk der BPC 157 ble brukt ved kirurgiske skjøter i mage-tarm-kanalen og ved fistler. Forfatterne beskriver at ulike skjøter og fistler helte hos rotter som fikk stoffet, også når tilhelingen var svekket av andre forhold. Dette er en oppsummering av dyreforsøk, ikke studier på mennesker.

I denne dyrestudien på rotter fremskyndet thymosin beta4 tilhelingen av hudsår. Sårene lukket seg raskere, trakk seg mer sammen og fikk mer bindevev og flere nye blodårer. I laboratoriet fikk stoffet også hudceller til å bevege seg raskere. Dette er en dyre- og laboratoriestudie, og resultatene kan ikke overføres direkte til mennesker.

I denne dyrestudien på rotter helte sår behandlet med thymosin beta4 med lite arr og uten tap av styrke. Sårene ble smalere, bindevevet var bedre organisert og mer modent, og det var færre av cellene som gir arrsammentrekning. Vev og implantater viste tykkere, mer velordnede bindevevsfibre. Dette er en dyrestudie og sier ikke noe om effekt hos mennesker.

I denne dyrestudien fikk thymosin beta4 hjerte- og åreceller til å bevege seg og overleve bedre. Stoffet dannet et samarbeid med proteinene PINCH og ILK og aktiverte et overlevelsessignal i cellene. Etter avklemming av en kransåre hos mus økte behandlingen celleoverlevelsen tidlig og bedret hjertets funksjon. Dette er en dyre- og laboratoriestudie uten direkte overføringsverdi til mennesker.

I denne dyrestudien fremmet thymosin beta4 bevegelse og overlevelse av hjerte- og åreceller. Stoffet dannet et samarbeid med proteinene PINCH og ILK og aktiverte et overlevelsessignal som var nødvendig for effekten. Etter avklemming av en kransåre hos mus økte behandlingen tidlig celleoverlevelse og bedret hjertefunksjonen. Dette er en dyrestudie og kan ikke overføres direkte til mennesker.

I denne lille fase 2-studien fikk ni pasienter med alvorlig tørre øyne enten øyedråper med thymosin beta4 (RGN-259) eller narredråper. De som fikk virkestoffet, hadde mindre ubehag og mindre skade på hornhinnen, og bedre tårefilm. Dråpene ble godt tålt. Studien var liten. Dette beskriver hva forskerne observerte, og er ikke en anbefaling om behandling.

I denne fase 3-studien fikk pasienter med nervesvekkelse i hornhinnen enten øyedråper med thymosin beta4 (RGN-259) eller narredråper. Flere i behandlingsgruppen fikk sårene i hornhinnen fullstendig grodd, og de rapporterte mindre ubehag, tørrhet og følelse av fremmedlegeme. Det ble ikke sett alvorlige bivirkninger. Dette beskriver hva studien observerte, ikke en behandlingsanbefaling.