GHK-Cu (Copper Tripeptide-1 / Glycyl-L-histidyl-L-lysin-Cu2+)

I dette laboratorieforsøket undersøkte forskerne GHK-Cu, et lite protein (peptid) som naturlig finnes i blodet. De så at stoffet fikk bindevevsceller (fibroblaster) til å lage mer kollagen. Effekten kom allerede ved svært lave konsentrasjoner og skyldtes ikke at det ble flere celler. Forskerne peker på at GHK finnes som en byggestein i selve kollagenet, og at det kan frigjøres ved sår og bidra til heling. Dette er en cellestudie, ikke en test på mennesker.

I dette laboratorieforsøket testet forskerne GHK-Cu sammen med hyaluronsyre på hudceller og på hudprøver utenfor kroppen. Begge stoffene er kjent for å øke kollagen. Kombinasjonen økte produksjonen av flere typer kollagen (I, IV og VII), og de virket særlig sterkt sammen på kollagen IV. Ved ett bestemt blandingsforhold ble kollagen IV kraftig økt i celleforsøkene og mer moderat i hudprøvene. Forskerne mener molekylstørrelsen på hyaluronsyren og blandingsforholdet har betydning. Dette er laboratoriearbeid, ikke en studie på mennesker.

Denne oversiktsartikkelen oppsummerer forskning på GHK og kobberkomplekset GHK-Cu i forbindelse med vevsfornyelse. Forfatterne beskriver at stoffet i studier er knyttet til mange prosesser: det trekker til seg reparasjonsceller, virker betennelsesdempende og antioksiderende, og er forbundet med økt produksjon av blant annet kollagen og elastin. De viser til forsøk der GHK-Cu er koblet til sårheling, og til kontrollerte hudstudier der det ble sett fastere og mer elastisk hud og færre fine linjer. Artikkelen sammenstiller eksisterende studier, den er ikke et nytt forsøk.

I denne dyrestudien på rotter undersøkte forskerne GHK-Cu i sår. Små kammer ble lagt under huden på rottene og fikk enten saltvann eller GHK-Cu. Der GHK-Cu ble sprøytet inn, økte mengden vev, protein, kollagen og andre bindevevsstoffer, og økningen var avhengig av dosen. Kollagen økte mest. Et annet kontroll-peptid hadde ingen effekt. Forskerne konkluderer med at GHK-Cu kan øke oppbygging av bindevev i sår hos rotter. Dette er en dyrestudie, ikke en test på mennesker.

I denne dyrestudien laget forskerne små fettbobler (liposomer) med GHK-Cu og testet dem på celler og på mus med brannsår. GHK-Cu i liposomer fikk cellene til å dele seg raskere og økte signaler knyttet til dannelse av nye blodårer. Hos mus med skåldingsskade ga behandlingen bedre blodåredannelse enn vanlig GHK-Cu, og sårene grodde på rundt 14 dager. Forskerne mener slike liposomer kan være aktuelle å undersøke videre for hudsår. Dette er et laboratorie- og dyrestudie, ikke en test på mennesker.

Denne oversiktsartikkelen oppsummerer forskning fra 2016 til 2025 på små proteiner (tripeptider) og sårheling. Forfatterne beskriver at slike stoffer i studier er knyttet til at celler vandrer og deler seg, at betennelse dempes, at nye blodårer dannes, og at kollagen bygges opp. GHK-baserte varianter, inkludert nanopartikler og geler, nevnes som eksempler som i forsøk er forbundet med bedre sårlukking. Artikkelen peker på behov for mer forskning på stabilitet og opptak. Dette er en sammenstilling av tidligere studier, ikke et nytt forsøk.

I denne studien på mennesker ble 13 pasienter behandlet med laser (CO2) i huden rundt munnen, og deretter fulgte de en hudpleie med eller uten GHK-Cu. Blindede vurderinger og dataanalyse fant ingen sikker forskjell mellom gruppene når det gjaldt rødhet, rynker eller hudkvalitet. Alle pasientene ble bedre, men uten påvist forskjell mellom gruppene. Pasientene som brukte GHK-Cu, var likevel selv mer fornøyde med hudkvaliteten. Studien er liten, og resultatene er blandede.

Denne oversiktsartikkelen oppsummerer forskning på GHK som mulig anti-aldringsstoff. Forfatterne påpeker at nivået av GHK i blodet synker med alderen. Stoffet binder kobber og danner GHK-Cu, og i laboratorie- og dyrestudier er det beskrevet som betennelsesdempende og antioksiderende, og forbundet med hudfornyelse og sårheling. De nevner også tidlige observasjoner i mus som antyder effekt på hukommelse og tenkning. Forfatterne mener funnene gir grunn til å undersøke stoffet videre i preklinisk og klinisk forskning. Dette er en sammenstilling av tidligere studier.

Denne oversiktsartikkelen ser på om GHK og GHK-Cu kan være aktuelt i forbindelse med aldring og hjernehelse. Forfatterne beskriver at oksidativt stress, ubalanse i kobber og betennelse regnes som medvirkende til aldersrelaterte sykdommer i nervesystemet. GHK er kjent for å binde kobber og for antioksiderende og betennelsesdempende egenskaper i studier, og nyere forskning viser at det kan påvirke aktiviteten til mange gener. På dette grunnlaget foreslår forfatterne GHK som et mulig stoff å undersøke videre. Dette er en teoretisk sammenstilling, ikke et forsøk.

Denne oversiktsartikkelen beskriver hvordan aktiviteten i visse gener endres med alderen, og hvordan blodpeptidet GHK, som avtar med alderen, i studier er knyttet til mange prosesser: sårheling, vevsfornyelse, mer kollagen, nye blodårer og antioksiderende og betennelsesdempende effekter. Forfatterne trekker særlig fram forskning der GHK ser ut til å kunne endre genaktiviteten i syke celler fra pasienter med kreft eller KOLS i en mer sunn retning. Artikkelen drøfter ulike måter å bruke GHK på. Dette er en sammenstilling av tidligere forskning, ikke et nytt forsøk.

I denne dyrestudien undersøkte forskerne GHK-Cu på mus med kunstig fremkalt tarmbetennelse (ulcerøs kolitt), samt på celler i laboratoriet. GHK-Cu så ut til å dempe vekttap, redusere betennelse og hevelse i tarmen, øke antallet slimproduserende celler og fremme tilheling av tarmens slimhinne. Forskerne knyttet effekten til bestemte signalveier i cellene (SIRT1 og STAT3). Da de slo ut ett av disse signalene, forsvant effekten. Dette er en dyre- og cellestudie, ikke en test på mennesker.