DSIP (Delta Sleep-Inducing Peptide)

Denne oversiktsartikkelen beskriver DSIP som en liten nonapeptid som først og fremst fremmet dyp søvn (delta-søvn) hos kaniner, rotter, mus og mennesker, mens den hos katter påvirket REM-søvn mer. Effekten fulgte en U-formet kurve avhengig av dose og infusjonstid. DSIP-lignende stoff ble funnet i hjerne, andre organer og blod hos flere pattedyr. I tillegg til søvn ble stoffet knyttet til endringer i elektrisk hjerneaktivitet, signalstoffer, døgnrytme og bevegelse, hormonnivåer og psykologisk yteevne.

Basert på tittelen: Dette er en oversiktsartikkel om delta-søvn-induserende peptid (DSIP).

Denne oversiktsartikkelen oppsummerer hvordan ulike nevropeptider påvirker søvn hos mennesker. Forfatterne beskriver at balansen mellom hormonene GHRH og CRH er sentral for normal søvn: GHRH fremmer dyp søvn, mens CRH har motsatt effekt. Ved aldring og depresjon forskyves balansen mot CRH, noe som forstyrrer søvnen. Enkelte peptider fremmer søvn, mens andre forstyrrer den. Ifølge artikkelen er betydningen av DSIP for søvnregulering hos mennesker foreløpig uklar.

I denne lille pilotstudien fikk 7 pasienter med kroniske, kraftige smertetilstander (migrene, karrelaterte hodepiner, øresus og psykisk betinget smerte) DSIP gitt i blodårene over flere dager. Hos 6 av 7 pasienter ble smertenivået betydelig lavere, og samtidig avtok depressive plager. Forfatterne omtaler dette som en tidlig, utforskende studie. På grunn av det svært lave antallet deltakere er funnene usikre og bør tolkes med forsiktighet.

I denne dyrestudien på rotter undersøkte forskerne hvordan DSIP påvirket nivåene av substans P, beta-endorfin og stresshormonet kortikosteron ved langvarig stress. DSIP ga tydelige endringer i disse stoffene i hypothalamus og blod. Forskerne mener DSIP kan påvirke motstandskraften mot følelsesmessig stress ved å sette i gang en kjede av reaksjoner mellom ulike signalstoffer og hormoner. Effekten var forskjellig hos to rottetyper med ulik stresstoleranse.

I denne dyrestudien på rotter sammenlignet forskerne DSIP med preparatet Deltaran. Begge påvirket nerveaktiviteten i hjerneområder knyttet til følelser og stress på lignende måte. Rotter som fikk Deltaran, hadde bedre blodforsyning til hjernen, og alle overlevde en påfølgende tilstand med blodmangel i hjernen, mens 38 % av rottene uten Deltaran døde. Forskerne ser dette som en mulig tilnærming til å beskytte mot stress og hjerneslag.

Denne oversiktsartikkelen påpeker at koblingen mellom DSIP og søvn aldri er blitt godt dokumentert, blant annet fordi genet og en mulig reseptor ikke er funnet. Forfatterne mener hypotesen om DSIP som en søvnfaktor står svakt. De foreslår i stedet at det kan finnes ett eller flere DSIP-lignende stoffer som forklarer den observerte aktiviteten. Interessant nok fremmet enkelte kunstige DSIP-varianter dyp søvn hos kaniner og rotter, mens DSIP selv ikke gjorde det. DSIPs naturlige rolle er fortsatt uavklart.

Denne oversiktsartikkelen oppdaterer kunnskapen om DSIP fra midten av 1980-tallet. Den beskriver både søvnfremmende og søvnstøttende effekter hos dyr, samt utforskende arbeid rettet mot mulig bruk ved søvnløshet, smerte og abstinens. Immunkjemiske studier ga mer innsikt i hvor DSIP-lignende stoff finnes naturlig i kroppen, og antydet mulige koblinger til enkelte sykdommer. Forfatterne understreker at både de fysiologiske funksjonene og virkningsmekanismen fortsatt ikke er fastslått.

I denne dyrestudien på rotter fikk dyrene DSIP i nesen før og etter et fremkalt hjerneslag, i til sammen åtte dager. Skadeområdet i hjernen var noe mindre hos DSIP-behandlede dyr, men forskjellen var ikke statistisk sikker. Derimot bedret bevegelsesevnen (målt i en balansetest) seg tydelig hos rottene som fikk DSIP. Forskerne konkluderer med at DSIP i nesen ga raskere gjenvinning av motoriske funksjoner i denne dyremodellen.

I dette laboratorie- og dyreforsøket undersøkte forskerne hvordan DSIP påvirket energiproduksjonen i mitokondriene (cellenes kraftverk) i rottehjerne. DSIP økte effektiviteten av energiproduksjonen. Hos rotter utsatt for oksygenmangel falt mitokondrienes aktivitet, men forbehandling med DSIP hindret dette fallet helt. Forskerne mener dette kan bidra til å forklare den stressbeskyttende og antioksidantlignende effekten som er observert for DSIP.

I denne dyrestudien ble rotter utsatt for oksygenfattige forhold som ved stor høyde, noe som forstyrrer søvn og hukommelse. Rotter som fikk fosforylert DSIP (p-DSIP) sprøytet inn, fikk bedre søvn og gjorde det bedre i en hukommelsestest (vannlabyrint). Behandlingen påvirket også nivåene av signalstoffer og enkelte enzymer i hjernen. Da forskerne blokkerte DSIPs søvneffekt med naloxon, ble hukommelsen dårligere igjen. Forskerne konkluderer med at bedre søvn fra p-DSIP støttet hukommelsen under simulert høydeopphold.